Norsk hestehold: – Prioriteres ikke

– Han skulle være veldig ukomplisert, og enkel å ri, sier Tina Eriksen.

Hun har drevet med hest stort sett hele livet, og tidlig på høsten 2024, bestemte hun seg for å kjøpe en ny hest som kunne ta over for hennes forrige. Hun fant hesten Dayak Z gjennom  en auksjonsformidler i Nederland, og Eriksen hadde en god følelse etter å ha sett både bilder og videoer på auksjonærens nettside:

Foto: Privat

– Den så fin ut, hadde masse erfaring og hoppet på alle hindrene uten noe problem.

I tillegg hadde han gått gjennom veterinærsjekk i Nederland uten anmerkninger. Likevel viste Dayak Z seg å være alt annet enn ukomplisert, slik den så ut til ved første øyekast.

– Hesten som kom var jo ikke helt det som var forventet, sier Eriksen. 

Hun forteller at hun syntes hesten var litt tynn ved ankomst, men avfeide det likevel siden hun visste at hester kan tape litt vekt i løpet av transporten. I tillegg la hun merke til flere andre ting:

– Jeg tenkte at jeg syntes han var veldig voldsom, og vanskelig å skulle leie, men det var ingen store problemer der og da.

Ikke en unik historie

Eriksen og samboeren bestemte seg for å la Dayak Z hvile ut etter transporten for å se om han slo seg til ro. Men etter noen dager dukket enda et problem opp.

– Det så ut som hesten gikk i utakt under longering (treningsmåte med bruk av line som festes til hestens hodetøy, journ. anm.) første gang vi tok ham ut i ridehuset. Da jeg setter meg på ham for å ri første gang, så skjønner jeg jo at han er veldig halt og avbryter ridningen, forteller Eriksen.

Dette markerer starten på en lang prosess for både Eriksen og hesten Dayak Z. 

Historien deres er dessverre ikke unik. En rekke hester kjøpes og selges på tvers av landegrensene, og flere Journalen har snakket med har delt sine historier:

Hva skjer egentlig når en hest importeres til Norge, og hvem har ansvaret for å føre tilsyn med dem?

For å finne ut av dette, har Journalen forsøkt å kartlegge om dagens regelverk er egnet til å følge opp hestene som kommer til landet. Men først, må man innom lovverket.

Faller under forbrukerloven

Når en hest importeres over norske landegrenser, er det Mattilsynet som har ansvar for å føre tilsyn om regelverket etterleves. Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, sier i en e-post til Journalen at dette innebærer å håndheve nasjonale og EU/EØS-baserte regler for import av dyr.

– Dette inkluderer krav til helseattester, transportvilkår, identifikasjon og pass. Mattilsynet gjennomfører også kontroller ved godkjente grenseoverganger, skriver Jahr.

Jahr forklarer også at hensikten med regelverk for import av dyr er å beskytte både dyr og mennesker mot smittsomme dyresykdommer. I tillegg får Mattilsynet varsel om importering gjennom EU-databasen Trade Control and Expert System (TRACES), en plattform der all forflytning av levende dyr i EU- og EØS-områdene registreres.

Foto: Mattilsynet

Jahr skriver videre at hester som skal importeres til Norge blant annet skal følges av gyldig helsesertifikat utstedt av veterinærmyndighet i avsenderlandet som dokumenterer både at hesten er frisk, fri for smittsomme sykdommer og i tillegg er i stand til å bli transportert.

– Dersom vi ved ankomst til Norge oppdager at hesten ikke burde vært sendt, kan vi melde tilbake i TRACES at den ikke oppfyller disse kravene, skriver Jahr til Journalen.

Men dersom importerte hester kommer med skjulte skader, er ikke dette nødvendigvis Mattilsynets ansvar å kontrollere:

– På generelt grunnlag kan vi si at dersom kjøper mener at selger burde kjent til og opplyst om disse skadene, kan det falle inn under forbrukerkjøpslovgivningen, sier Jahr.

Skeptisk til operasjon

Da Tina Eriksen kjøpte Dayak Z på auksjon, var det med forventninger om at den var skadefri og klar for et nytt liv i Trøndelag. Slik ble det altså ikke.

– Jeg klarte ikke å skjønne om han var halt foran eller bak, det kjentes ut som han var halt overalt, forteller Eriksen, og sier at flere veterinærer forsøkte å vurdere hestens skader, uten hell.

Veterinærene ville gi han tid i tilfelle han var stiv etter transporten, men Eriksen bestemte seg likevel for å ta kontakt med auksjonærene i Nederland:

– Det er et problem her, sa jeg til dem. Hesten er halt, sier Eriksen.

Auksjonærene, som kun formidler salget av hesten, tok kontakt med Dayak Z sine opprinnelige eiere, som fortalte at de aldri hadde hatt problemer med hesten.

Da lokale veterinærer ikke klarte å finne hovedproblemet, valgte Eriksen å kjøre Dayak Z til en større klinikk i Oslo for videre utredning.

Hos denne veterinæren kom det fram at hesten hadde en cyste i bakfoten, i tillegg til løse beinfragmenter. En operasjon kunne bli løsningen. Men veterinæren i Oslo var skeptisk til å operere.

– Han sa det var for nærme leddet og at de ikke ønsket å gjøre det, men at et alternativ var å ta advokat, noe vi allerede hadde, og å returnere hesten, noe vi forsøkte, sier Eriksen.

Men de tidligere eierne ønsket ikke Dayak Z tilbake. 

Journalen har vært i kontakt med auksjonærene i Nederland, som bekrefter at Dayak Z ble solgt gjennom dem på vegne av hestens tidligere eiere, til Eriksen. Auksjonærens egen veterinær godkjente hesten for salg, og den ble sendt til Norge i god stand i følge veterinæren og selgerne. Auksjonærene sier de har forsøkt å bistå både selger og kjøper med hjelp, og at de har oppmuntret de til å finne en løsning dem i mellom.

Går til sak

Veterinæren til Dayak Z gikk til slutt med på å operere. Men da hesten ble lagt i narkose, og operasjonen startet, forstod både Eriksen og veterinæren at det kanskje ikke var hverken cysten eller beinfragmentene som var problemet. Leddet var nemlig totalskadet.

– De fant skade på ligamenter, de fant artrose, de fant meniskskade, de fant så mye. Hele leddet måtte ryddes opp, forteller Eriksen til Journalen.

Skaden var så omfattende at Eriksen tror Dayak Z må ha fått smertestillende før han ble vist fram i videoene på auksjonærenes nettside. Skader som dette vises heller ikke med en vanlig røntgenundersøkelse, noe som kan være årsaken til at Dayak Z gikk gjennom veterinærsjekken i Nederland uten anmerkninger.

– Auksjonærene og veterinæren deres har beklaget seg, og er enige i at skaden må ha vært der før kjøp, sier Eriksen.

Hun mener at skadene er av såpass stor betydning at det burde vært opplyst om før kjøp. Selv om det kreves MR- eller CT-undersøkelse for å se de andre skadene, synes fortsatt Dayak Z sin cyste og løse beinfragmenter på vanlig røntgen.

– Derfor har vi nå valgt å gå til sak, forteller Eriksen.

Kjøpers ansvar

Arvid Reiersen, fagansvarlig for hest hos Veterinærinstituttet, peker på problemene ved å importere utenlandske hester til Norge og forteller at dette kan være risikabelt: 

– Man har ikke forbrukerloven og andre hjelpemidler like mye i ryggen når man kjøper hest fra utlandet. Det blir kjøperen som må ta det meste av ansvaret, og da kan du bli sittende igjen med skjegget i postkassa, sier han. 

Foto: Bryndis Holm

Reiersen mener, i likhet med Mattilsynet, at dette faller under forbrukerloven, og at du dermed må klage om hesten ikke er som selger ga uttrykk for at den skulle være. 

– I utlandet har de ikke det samme kravet til føring av helsekort og sykehistorikk, så risikoen er større for å kjøpe katta i sekken, forteller Reiersen. 

Men hvilket system er det egentlig da som sørger for å fange opp hester som kommer inn til landet med eventuelle smittsomme sykdommer?

– Folk vet ikke

I Norge er det Nasjonalt Hesteregister som skal føre oversikt over alle landets hester.

Journalen har vært i kontakt med Therese Selle, fagrådgiver avl ved Norsk Hestesenter. Hun forklarer at Norsk Hestesenter drifter Nasjonalt Hesteregister på vegne av Mattilsynet. 

Foto: Privat

– Registerets hensikt er å holde oversikt over hestepopulasjonen i Norge, noe som kan være vanskelig ettersom hester for noen er produksjonsdyr, men for andre sports- og familiedyr. 

Ifølge lovverket er det den som er ansvarlig for hesteholdet som må sørge for å føre en dyreholdjournal. I tillegg må man registrere enhver hest i hesteholdet, som importeres permanent eller fødes i Norge, i Nasjonalt Hesteregister. Permanent importerte hester skal meldes inn til passutsteder innen 30 dager etter ankomst til Norge, og passutsteder sender deretter opplysningene til registeret.

– Vi får relativt ofte spørsmål om hvor mange hester det er i Norge, og dersom hesteeiere ikke registrerer hesten sin, er en helt banal konsekvens at vi ikke vet hvor mange hester det finnes i landet. Dette gjør eksempelvis sosialøkonomiske beregninger vanskelig å utføre. 

Fordi ansvaret for registrering i dag ligger på den enkelte hesteeier, understreker Selle at det krever at folk har en vilje til å etterkomme.

– Men det er kanskje mange som ikke kjenner til regelverket, og som tenker at så lenge hesten har pass, så er alt greit, men også importerte hester må registreres inn i Nasjonalt Hesteregister. 

Hun forteller videre at med import er det også mye annet papirarbeid som må gjøres. For mange er det snakk om sportshester, og at disse registreres i sportsbasen til Norsk Rytterforbund, men blir kanskje ikke registrert i Nasjonalt Hesteregister. 

– Man bidrar til fellesskapet ved å registere, og ved å holde registeret oppdatert. Det gagner hele hestebransjen at man har kontroll på populasjonen, sier Selle.

Selle forteller videre at hun ikke tror det er snakk om store mørketall i forbindelse med registrering av hester født i Norge, i Nasjonalt Hesteregister.

– Det er så mange dører som lukkes dersom du ikke har ID-papirer på hesten. Du får ikke tilgang til for eksempel utstilling og konkurranser. Jeg tror derimot det er en del mørketall på importerte hester. Mye fordi folk ikke vet. Det er opplysning som teller. 

Mattilsynet prioriterer ikke

Det er bare et problem. Slik Nasjonalt Hesteregister fungerer i dag, har ikke Mattilsynet en teknisk løsning tilgjengelig for å registrere hvilket anlegg hesten står på, til tross for at dette er en opplysning som også skal registreres. Dette betyr at ingen vet hvor en hest hører til, eller oppholder seg til enhver tid.

Seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, Anne Marie Jahr, skriver i en e-post til Journalen at Mattilsynet må prioritere blant utviklingsbehovene.

– Akkurat disse løsningene har ikke blitt prioritert ennå, skriver Jahr.

Hun understreker at Mattilsynet har et kontinuerlig behov for å videreutvikle tekniske løsninger i takt med regelverksendringer. Men selv om registerplikten er forskriftsfestet, prioriteres det heller ikke å kontrollere etterlevelsen av lovverket.

– Mattilsynet har ikke ressurser til å utføre kontroll med at alle hester i Norge er registrert, men vi har gått aktivt ut for å informere om bestemmelsene og hesteeiers ansvar på våre nettsider og gjennom hestesportsorganisasjonene, skriver Jahr.

Hun legger til at de i hovedsak fører tilsyn der risikoen for brudd på regelverket og dårlig dyrevelferd er størst. 

Mørketall

I dag er det ingen som vet nøyaktig hvor mange hester som finnes i Norge, til tross for at å registrere et hestehold er forskriftsfestet. I Stortingsmelding om dyrevelferd fra desember 2024, er det anslått at det finnes minst 120 000 hester i landet. I oktober 2023 var omtrent 86 000 hester registrert, ifølge Stortingsmeldingen.

For å få innsikt i etterlevelsen av forskriftsfestet registrering i Nasjonalt Hesteregister, ba Journalen Mattilsynet om en oversikt over hvilke ridesentre på Østlandet som har tillatelse til å omsette mer enn seks hester i året. For å kunne omsette flere hester enn det, trenger man nemlig tillatelse fra Mattilsynet.

I oversikten la vi merke til at særlig et ridesenter hadde importert mange hester over kort tid. Fordi man ikke kan knytte en enkelt hest til hverken anlegg eller eier i Nasjonalt Hesteregister, betød dette at vi måtte ha hestenes mikrochipnummer. Derfor ba Journalen Mattilsynet om innsyn i dette ridesenterets importdokumenter, der slik informasjon skal stå.

Dermed kunne vi ut fra hestenes mikrochipnummer, be om innsyn i Nasjonalt Hesteregister, for å kunne se om hestene fantes i registeret. 

45 av 45 hester i vår oversikt, var ikke å finne i registeret. 

Journalen har vært i kontakt med en representant fra dette ridesenteret og stilt spørsmål om hvorfor ikke hestene i vår oversikt er registrerte i henhold til lovverket.

Vedkommende ønsker å være anonym, men understreker likevel til Journalen at de tar fullt ansvar for at noen av deres hester ikke er meldt inn i registeret innen fristen.

– Dette er en forglemmelse fra vedkommende som har dette som sin oppgave hos oss, og alt ble naturligvis sendt direkte til riktig myndighet så fort vi ble gjort oppmerksom på glippen, skriver vedkommende i en melding til Journalen.

Representanten mener også at hestene likevel er sporbare i blant annet TRACES-plattformen, og at forutsetningen for spørsmålet om manglende registrering av hest, ikke er korrekt. 

Se svaret fra ridesenteret i sin helhet til slutt i saken.

Kan risikere konsekvenser

Selv om hestene fra ridesenteret er oppført i blant annet TRACES, gjør ikke dette opp for manglende registrering i Nasjonalt Hesteregister, ifølge Mattilsynet:

– Nei, både permanent importerte og besøkende hester skal registreres i TRACES i forbindelse med import til Norge, og TRACES erstatter derfor ikke registrering i Nasjonalt Hesteregister, som skal inneholde alle hester som befinner seg permanent i Norge, skriver seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, Anne Marie Jahr til Journalen.

Jahr kan også bekrefte at Mattilsynet fortsatt ikke kan se at disse 45 hestene er registrert i Nasjonalt Hesteregister, men at det kan ta noe tid før registrering gjort av passutsteder er synlig i registeret.

Hun understreker likevel at det er importørens ansvar å sørge for at permanent importerte hester registreres hos en norsk passutsteder innen 30 dager etter ankomst til Norge.

– Deretter er det passutstederen som sender opplysningene til Nasjonalt Hesteregister slik at en hest blir registrert, skriver Jahr.

Dersom man ikke registrerer hest i henhold til lovverket, kan Mattilsynet ut fra omstendighetene vurdere flere mulige konsekvenser for slike regelverksbrudd:

– Hester som er importert til Norge og ikke registrert i Nasjonalt Hesteregister, ansees som et mindre regelverksbrudd, og oppfølging vil normal være veiledning om regelverket. Ved gjentagende eller mer alvorlige brudd, kan mulige konsekvenser være forflytningsforbud, sier seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, Anne Marie Jahr.

Mattilsynet bekrefter også til Journalen at det er sendt et varsel til relevant seksjon i Mattilsynet for videre oppfølging av de uregistrerte hestene.

Stiller et minimumskrav

Men kan Journalens funn av de 45 uregistrerte hestene gi et innblikk i om dagens lovverk og register fungerer slik det er ment å gjøre? Seksjonssjef Jahr kan ikke si noe om det:

– Fordi vi ikke har prioritert å føre tilsyn med identifikasjon og sporbarhet av hester, kan vi ikke si noe om deres funn er representativt for etterlevelsen av regelverket eller ikke.

Videre sier Jahr at dersom dyreholder følger regelverket, er lovverket og systemet for import og registrering av hest egnet til å beskytte både dyr og mennesker i Norge mot smittsomme dyresykdommer.

– Det er viktig å understreke at det alltid er dyreholder som er ansvarlig for å følge regelverket, både når det gjelder registrering, import og dyrevelferd, skriver Jahr til Journalen.

Jahr forteller også at dyrevelferdsregelverket stiller et minimumskrav til akseptabel dyrevelferd og skal sikre en nedre grense, men at Mattilsynet håper og ønsker at folk legger lista høyere enn minimumskravene.

Usikker fremtid

For Tina Eriksen og Dayak Z gjenstår det fortsatt en lang vei å gå. Dayak Z ble operert 3. mars i år, men cysten har de ennå ikke fått fjernet. Neste kontroll er i juni, men sannsynligheten er stor for at Dayak Z aldri blir helt bra:

– Hvis vi er heldige, kan vi ha ham som hobbyhest, men han vil aldri kunne fungere på det nivået han ble solgt som, forteller Eriksen.

Dayak Z viser også tegn på separasjonsangst og blir frustrert av å stå alene, og Eriksen forteller at han har vært vanskelig å håndtere, samtidig som hun synes veldig synd på hesten.

Foto: Privat

– Jeg skjønner at han har vondt og er engstelig, og at det nok er grunnen til at han blir frustrert.

Også Eriksen er frustrert over situasjonen, og i tillegg til alle veterinærutgiftene, er det krevende å vente på at saken skal komme opp i Nederland.

– Det kan ta alt fra ni måneder til tre år før den kommer opp, sier Eriksen.

I første omgang venter de på å se hvordan Dayak Z sin neste undersøkelse går. I verste fall forteller Eriksen at det beste for hesten kanskje vil være å la han få slippe å lide med smerter og frustrasjon.

– Hvis han fremdeles er halt, så er det kanskje det beste for ham, men det kommer an på om advokatene krever at vi må holde på ham til rettssaken kommer opp. Men å holde en hest i en luftegård i opptil tre år gir ingen mening, sukker Eriksen.

Eriksen er usikker på om det er godt nok opplyst om Nasjonalt Hesteregister, til tross for at det opplyses om på for eksempel rytter.no og på Mattilsynets sider. Hun tror likevel at regelverket for import i Norge i dag nok er egnet til å ivareta importerte hester. Hun mener at det går mer på lovverket i andre land og at slike salg der hesten fremstilles som noe annet enn den faktisk er, burde få større konsekvenser i opprinnelseslandet.

– Når hesten allerede har kommet til Norge, er det nok litt seint, for hva kan norske myndigheter gjøre for den da, spør hun. 

Journalen har forsøkt å ta kontakt med Landbruksdepartementet for å spørre om regelverket rundt import, og om Nasjonalt Hesteregister er egnet til å registrere hester i henhold til lovverket. Landbruksdepartementet har ikke besvart våre spørsmål, og henviser til Mattilsynet.