Ingen valg på tyve år. Hva skjer etter Abbas?
I to tiår har Mahmoud Abbas (89) styrt Vestbredden med jernhånd. Det er usikkert hva som skjer den dagen han ikke lenger sitter ved makten. Unge palestinere håper på bedring – men frykter det verste.
– Unge palestinere ønsker endring. Vi vil gjøre det lettere for unge å delta i politikken, og vi vil styrke de unges representasjon i regjeringen.
Det sier den palestinske politiske aktivisten Aisha, som er bosatt på Vestbredden.
«Aisha» er ikke hennes ekte navn, men Journalen kjenner identiteten hennes.
Personer på Vestbredden som uttaler seg i media risikerer forfølgelse og represalier. «Aisha» ønsker derfor å anonymiseres, i frykt for å bli identifisert av myndighetene på Vestbredden og i Israel.
Til Journalen forteller Aisha at unge palestinere ofte diskuterer den politiske situasjonen når de møtes.
– Unge palestinere snakker ofte om regjeringen når vi møtes. Vi anser den politiske situasjonen på Vestbredden som ustabil, sier hun.
Ifølge den anerkjente stiftelsen Freedom House er Vestbredden et ufritt område i 2025.
På toppen av det politiske styret sitter president Mahmoud Abbas.
– Opposisjon mot Abbas-regjeringen eksisterer, men ikke i form av organiserte grupper, sier Aisha.
PLO-prinsen som ble president
Mahmoud Abbas ble født i Safed i 1935, og flyktet med familien til Syria under palestinakrigen i 1947. Han har studert juss i Egypt og historie i Russland.
I 1968 ble Abbas med i PLO under Yasser Arafats lederskap. Abbas, som allerede hadde en høy stjerne i det politiske partiet Fatah, steg raskt i gradene under Arafat.
Palestinske politiske organisasjoner – hvem er hvem?
- PLO (Palestine Liberation Organization): Etablert i 1964. PLO er en paraplyorganisasjon for palestinske partier og organisasjoner. Den har som mål å oppnå en uavhengig palestinsk stat.
- Hamas: Etablert i 1987. Hamas er en islamistisk bevegelse og politisk parti. Partiet kontrollerer Gazastripen og er blant annet kjent for sin militante motstand mot Israel.
- Fatah: Etablert i slutten av 1950-årene. Fatah er det største politiske partiet i PLO. Partiet har tradisjonelt ledet den palestinske nasjonale bevegelsen og kontrollerer nå de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden.
På 1990-tallet spilte Abbas en sentral rolle i forhandlingene i Oslo, der representanter fra PLO møtte israelske diplomater for å diskutere fred. Oslo-forhandlingene førte til opprettelsen av Den palestinske selvstyremyndigheten.
Mahmoud Abbas ble selvstyremyndighetenes første statsminister i 2003. Etter Arafats død i 2004 overtok han også det prestisjetunget vervet som øverste leder i PLO.
Abbas ble valgt til president i Den palestinske selvstyremyndigheten i 2005. Allerede året etter kom president Abbas i konflikt med det mer ytterliggående partiet Hamas.
Konflikten ble utløst av at Hamas seiret i valget ogf fikk flest innvalgte representanter til Palestinas lovgivende forsamling. Etter flere væpnede sammenstøt sommeren 2007 tok Hamas kontroll over Gaza, mens Fatah strammet grepet om sin politiske kontroll på Vesbtredden.
Siden den gang har Hamas kontrollert Gaza og Fatah Vestbredden, uten at det har vært avholdt et eneste valg i noen av de palestinske områdene.
Forsker: – Pest eller kolera
– Det står fryktelig dårlig til med demokratiet i Palestina nå.
Det sier Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
Til Journalen forteller Jensehaugen at palestinerne står i en skvis mellom to autoritære regimer, med Hamas på Gaza og Fatah på Vestbredden.
– Det er ikke er sånn at palestinerne har ett demokratisk styre og ett udemokratisk styre i landet sitt. I stedet har de to udemokratiske styrer, som også er i konflikt med hverandre, sier Jensehaugen.
– Palestinerne på Vestbredden er i en «pest eller kolera»-situasjon, hvor de ikke bare er undertrykket av israelsk okkupasjonsforsøk og voldsutøvelser, men også sitt eget udemokratiske styre, legger han til.
Demokrati usannsynlig
På Vestbredden har flere rettet blikket mot den aldrende Abbas' arvtaker. Jensehaugen forteller at det er vanskelig å spå hvordan den prosessen vil se ut.
– Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva som vil skje, men på ett eller annet tidspunkt vil det komme et maktskifte. Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig at det blir en overgang til mer demokrati, sier han.
Jensehaugen sier at han regner det som sannsynlig at Vestbreddens neste president vil pekes ut fra Fatahs egne rekker – uten at noe valg vil bli avholdt.
– Mange tror det vil bli en kontrollert maktoverføring internt i Fatah etter Abbas, der noen utpekes som etterfølger og resten av partiet samler seg bak vedkommende, sier Jensehaugen.
– Det er også mulig å se for seg at det kan bli en voldelig maktkamp om presidentembetet. Men et demokratisk scenario virker ikke særlig sannsynlig, avslutter han.
– Smak av kansellering
Også palestinske «Aisha» tviler på at demokrati blir utfallet av Abbas’ avgang.
– Den politiske fremtiden er uklar. Alle palestinere krever demokratiske valg, men disse har blitt utsatt fordi Abbas nekter å avholde valg uten at Jerusalem inkluderes.
I 2021 annonserte Abbas at et planlagt presidentvalg det året skulle utsettes på ubestemt tid. Abbas forsvarte å utsettelsen med å understreke at Israel ikke kunne garantere valgfrihet på Gaza, i de okkuperte delene av Vestbredden og i det okkuperte Øst-Jerusalem.
Aisha kjøper ikke myndighetenes argumenter om at valg uten de okkuperte områdene ikke kan anses som gyldige.
– Vi mener at det er mulig å finne alternativer og å gjennomføre valg uten Jerusalem. Disse valgutsettelsene smaker av politisk «kansellering». Som palestiner gjør det meg rasende, sier hun.
Journalen har forelagt kritikken fra Jørgen Jensehaugen og Aisha for Den palestinske ambassaden i Oslo. Ambassaden har ikke besvart våre henvendelser.
